Søndag 7/6

Våkner trøtt og bakfull etter 1,5 times søvn og ser med stor glede frem til 12 timer med fly og 9 tidssoners forskjell. Lager 4 toast til frokost og pakker ferdig de siste sakene før jeg gjør meg klar for å reise. Flybussen kommer på tide, men det er ikke mange folk som skal ut å fly denne søndags morgen. Bussturen foregår uten nevneverdige hendelser. Vel fremme på Værnes koste jeg meg med en is og lese avisa for å slå ihjel tia. Flyet som ventet var et Dash 8-Q400 fra Widerøe. Ingenting er som 2 timer med propelldur dagen derpå. Fiksa meg vindusplass, men var overskya nesten hele veien ned, så fikk ikke sett så mye. I Køben viste været seg fra en bedre side, maten kan en derimot ikke si det samme om. Hadde lyst på pizza, men hadde dårlig tid, så måtte ta tiltakke med en fransk hotdog. Forsovit veldig god, helt til du kom til brødet. Der ventet tidenes sterkeste og vondeste senep. Rett før jeg ropte på rolf. Urutinert på interkontinentale flygninger som jeg var så fryktet jeg 10 sultne timer på flyet, men jeg tok heldigvis feil. På kastrup sto et Aribus A-340 300 og ventet. Kjent for sine 4 motorkonfiguasjon. Lykken sto meg fortsatt bi. Jeg hadde sjekket inn på midtsete, men heldigvis for meg var setet ved siden av meg tomt, og dette førte til en meget komfortabel flytur. Matmessig koste vi oss med kjøttboller og potetmos, polarbrød, kjeks, chips, øl og brus. Overraskende for meg var at det virket som det var fri bar. Kunne bare gå bak i flyet og hente brus og polarbrød, sweet. Tror ellers aldri jeg har opplevd en så rolig og udramatisk flyreise før. Ingen turbulens eller noe. Etter snaut 10 timer på flyet landet vi på Seattle Intl. Airport hvor grensekontrollen ventet. Vi ble stuet i lange køer mens personer, som jeg ikke ville ha betrodd en gaffel til, sto å passet på oss med ladde våpen. Pulsen slo raskt. Etter en halvtimes tid var det min tur til å bli sjekket av kontrolløren. Hun var forsovit trivelig, men stilte mange rare spørsmål, f.eks hvem som betalte reisen, hvordan jeg hadde fått så masse penger, og hvor mye penger jeg hadde disponibet. Jeg bestod heldigvis med glans. I leiebilskranken sto en trivelig dame som ikke kunne forstå at 4 gutter på 21 kunne få lov å reise så langt alene, og tilbudte oss å oppgradere 3 bilklasser opp for prisen av 1. Dette slo vi selvsagt til med, og endte opp med en svær Chevrolet Traverse med 3,6 liters v6 og 281 hk. Med sine 2,2 tonn kan man ikke akkurat si at det er spesielt miljøvennlig. Uten kart, gps eller kompass, og kun et vagt minne fra google maps satte vi igang søket etter hotellet. Dette gikk overraskende bra. Etter planen og oppladningen regnet jeg med, etter 2 timers søvn dagen før og en til nå over 20 timer lang dag, at vi skulle være skutte og bare ville sove, men så var det ei. Rusa på suksessen av å finne veien til hotellet uten kart, satte vi kursen mot Seattle, fortsatt uten kart. Dette gikk igjen meget bra. Gps er oppskrytt. Vel fremme i Seattle parkerte vi å syd-enden av byen og begynte å vandre nordover mot Space Needle, som jeg på forhånd så for meg at ruvet over byen. Men når man så den iforhold til den nye bydelen virket det skuffende lite. Vi tok turen til toppen av tårnet og nøt utsikten, før vi spiste en digg pizza på Zekes Pizza. Etter dette gikk turen hjemover til hotellet, og vi var i seng rundt midnatt lokal tid, over 24 timer etter vi sto opp.